En kvittering er mer enn bare en bekreftelse på betaling – den er et juridisk dokument som dokumenterer at en handel har funnet sted. For at kvitteringen skal være gyldig, må den inneholde spesifikke opplysninger fastsatt av lovverket.

Hvorfor er kvitteringer viktige?

Kvitteringer spiller en nøkkelrolle i både privatøkonomi og bedriftsregnskap:

• Bevis på kjøp: Gir kunden trygghet ved reklamasjoner eller retur.
• Regnskap og kontroll: Nødvendig dokumentasjon for å føre utgifter og inntekter korrekt.
• Skatteformål: Skatteetaten kan kreve innsyn i kvitteringer ved revisjon eller kontroll.

Hva må en gyldig kvittering inneholde?

For å være juridisk gyldig bør en kvittering alltid ha:

• Dato for kjøpet
• Selgers navn og organisasjonsnummer
• Beskrivelse av varen eller tjenesten
• Pris per enhet og totalbeløp
• Merverdiavgift (MVA), hvis aktuelt
• Betalingsmåte (kort, kontant, Vipps eller lignende)

👉 Eksempel: Kjøper du kontorrekvisita med kort, skal kvitteringen vise både hva du har kjøpt og hvordan betalingen ble gjennomført.

Kvittering og faktura – hva er forskjellen?

En faktura er et krav om betaling, mens en kvittering er beviset på at betalingen er mottatt. Bedrifter sender gjerne faktura først, og utsteder deretter en kvittering når kunden betaler.

Hvor lenge må kvitteringer oppbevares?

Bedrifter er pliktige til å lagre kvitteringer og bilag i minst fem år. For privatpersoner finnes det ingen lovpålagt frist, men det kan være lurt å beholde kvitteringer i minst to år, spesielt for varer med reklamasjonsrett.

Hvorfor lagre kvitteringer digitalt?

Papirkvitteringer blir fort borte eller uleselige. Ved å lagre kvitteringer digitalt får du bedre oversikt, enklere tilgang og tryggere oppbevaring. Du kan for eksempel bruke en tjeneste som Mine Kvitteringer